Synd kontra konsekvensene av synd
Hvis man ønsker å forstå hva synd er, vil det å lete i bibelen være klokt hvis man ønsker et ærlig og godt svar. Man kan spørre mennesker, men det er ikke sikkert at svaret da blir like riktig og klokt. I bibelen finner man en definisjon på synd som det å bryte loven.
1 Joh3,4 Den som synder, bryter loven, for synd er lovbrudd.
Det kan også være synd å utelate å gjøre noe som Gud har sagt vi skal gjøre.
3 Mos 5,1 Når noen hører en forbannelse uttalt, og han kan vitne, fordi han har sett eller fått vite noe, men likevel ikke sier fra, da synder han og fører skyld over seg.
Hvis man ser på synd som lovbrudd, så kan man lure på hva det motsatte av synd vil være? Bibelen åpenbarer det også.
Rom13,10 Den som har kjærlighet, gjør ikke noe ondt mot sin neste. Derfor er kjærligheten oppfyllelsen av loven.
Da vil synd og kjærlighet stå som motsetninger til hverandre. Kjærlighet vil være å oppfylle de kravene som står i loven. Synd vil være å bryte med de samme kravene. Bibelen forteller også at det å oppfylle lovens krav, trenger falne mennesker Guddommelig hjelp til, og det er Gud villig til å skaffe til veie når som helst vi måtte ønske det. For vi må ønske det selv, ikke bare håpe at Gud overstyrer oss når vi nærmer oss grensene.
Noen mennesker vil også legge til at bibelen hevder at synd er mere enn bare å bryte loven, da de sier at det er synd å være syndig menneske, og ikke bare gjøre synd. En bibeltekst som kanskje kan se slik ut er i Salmenes bok hvor David sier, etter at han har syndet mot Gud ved å ta en av sine trofaste venners kone og vennens liv:
Salme 51,7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv.
Denne bibelteksten forklarer ikke at det er synd å bli født som menneske, men derimot at det er naturlig for mennesker å bli født med en fallen, syndig menneskenatur. Altså født under konsekvensene av synd. Begge de Hebraiske ordene som er brukt både for skyld og synd i denne teksten kan knyttes til «konsekvensen av synd». At mennesker er født under konsekvensene av synd er det nok ingen tvil om. David erfarte det når han velger å ligge med en av sine meste trofaste venners kone. Det at det ligger oss mennesker lettest for hånden å tilfredsstille oss selv og gjøre det som er galt ovenfor Gud, er tydelig nok hvis vi ser rundt oss i verden eller ser på våre egne liv. Det bibelen åpenbarer flere steder, er at det er den som synder som skal dø. Ikke fordi noen er født under følgene av Adam og Evas synd.
2 Mos 32,33 Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok.»
5 Mos 24,16 Fedre skal ikke dø for barna, og barn skal ikke dø for fedrene. Enhver skal dø for sin egen synd.
2 Kong 14,6 Men drapsmennenes barn slo han ikke i hjel. Han fulgte det som står skrevet i lovboken til Moses, hvor Herren befaler: Fedre skal ikke lide døden for det barna har gjort, og ikke barn for det fedrene har gjort. Enhver skal dø for sin egen synd.
Jer 31,30 Men hver skal dø for sin egen synd. Den som spiser sure druer, skal selv få dårlige tenner.
Noen vil kanskje mene at det er rettferdig av Gud å overføre skyld fra et menneske, til et annet menneske som ikke en gang var født når den opprinnelige synden ble begått. Jeg mener det ikke er det. Vi kan gå til det opprinnelige syndefallet i Edens hage i 1.Mosebok kapittel 3 hvis vi ønsker å analysere hva som skjedde da, og hva som regnes som synd.
Gud hadde fortalt Adam og Eva at de kunne spise av alle trærne i hagen, men ikke det ene treet som ville gi kunnskap til godt og ondt. Eva blir deretter fristet av Satan, som har forkledd seg som en slange, og når hun etter å ha lyttet til slangen ser bort på det treet Gud sa hun ikke skulle spise av, finner vi noen interessante detaljer.
1 Mos 3,6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.
Det å se noe som er godt å spise av, er ikke synd, men det kan lede til synd. Det å se noe som er herlig er ikke synd i seg selv, men det kan lede til synd hvis det er noe Gud har sagt vi skal holde oss unna. Det å søke forstand er heller ikke synd i seg selv, men er det forbudt kunnskap det snakkes om vil det lede til synd. I det Eva spiser av treet begår hun synd, og hun deler i tillegg av synden med Adam. Som en konsekvens av synden måtte Eva føde barn med smerte. Det er ikke synd å føde barn med smerte, men en konsekvens av synden hun gjorde. Hennes begjær skulle stå til hennes mann, som heller ikke er synd, men en følge av synden. Adam skulle dyrke en jord som var forbannet for hans skyld, og han måtte arbeide, svette og slite under mere ugunstige dyrkingsforhold enn før syndefallet. Det var en konsekvens av synden han hadde begått, men det er ikke synd å dyrke jorden mens man strever og svetter. Gud sa at mennesket til slutt ville dø og bli til støv igjen. Det er også en følge av synden, for det er ikke synd å dø det vi i dag kaller en naturlig død.
Hvis vi blander synd og konsekvensene av synd vil vi misforstå hva bibelen sier. Synd er handlingen eller unnlatelsen vi begår, enten i tanke eller gjerning. Synd er ikke det samme som følgene av det synden bringer.
Konsekvensene av synden som vi mennesker lever under vil vi nok måtte hanskes med helt til Jesus kommer igjen, men all synd vi skulle finne på å gjøre, burde vi gi til Jesus raskest mulig, slik at han får sonet den for oss, og kan komme å hente alle de frelste hjem til seg. For i himmelen vil det ikke lenger være synd, og der vil alle de frelste ha en erfaring fra denne jord som de ikke vil skal gjenta seg. Synd har aldri vært en fordel, og vil heller aldri bli en fordel. Guds nåde kan hjelpe oss med vår synd, og Gud er også den eneste som kan hjelpe syndige mennesker til å stoppe å synde. Gud vil gi oss den kraft og vilje som vi trenger, men valget om vi vil nyttiggjøre oss tilbudet om å lyde Gud og følge hans bud, ligger hos oss.
