Vi vil ha en konge! Mange synes det er sært å være Syvendedags Adventist. Noen er redde for å skille seg ut, ved å være vegetarianere på grunn av troen og ikke på grunn av miljø og dyrevelferd som er populært i dag, eller veganer hvis man er enda mer ekstrem. Man holder hviledag en dag før de fleste andre, man skal være avholdende i forhold til sex før ekteskapet, vi tror at noen former for samliv er synd, man skal ikke røre alkohol eller røyk, unngå kino, filmer, og verdens påvirkning. Ja, det er sært og det bør være sært. Hvis ikke er vi jo som «alle andre» som i bibelsk sammenheng kalles verden.
I første Samuelsbok leser vi:
1 Sam 8,5-7 De sa til ham: «Nå er du gammel, og sønnene dine følger ikke i dine fotspor. Sett derfor en konge over oss, en som kan styre oss! Det har jo alle de andre folkene.» 6 Samuel syntes det var ille at de sa: «Sett en konge over oss, en som kan styre oss!» Og han bad til Herren. 7 Men Herren sa til ham: «Lyd folket og gjør alt det de ber deg om! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg.
Det står ingenting i teksten om at Israel forkaster Gud, men det ser ut til at det er slik Gud tolker deres utsagn. Ved å velge seg en annen Konge enn Gud, er de utro, akkurat som om vi skulle velge oss en annen ektefelle enn den vi har.
Og det følger videre i samme kapittel:
1 Sam 8,19-20 Men folket ville ikke høre på Samuel. «Nei,» sa de, «vi vil ha en konge over oss. 20 Vi vil ha det som alle de andre folkene. Kongen vår skal styre oss; han skal gå foran oss og føre oss når vi er i krig.»
Israel ville være som de andre folkene, som de folkeslagene de var frelst ut og bort ifra.
Ca 400 år tidligere hadde Gud gitt dem en lov, en Kongelov lenge før de hadde tenkt å velge seg en konge.
5 Mos 17,14-19 Når du kommer inn i det landet Herren din Gud gir deg, inntar det og bosetter deg der, og du så sier: «Jeg vil ha en konge over meg likesom alle folkene rundt omkring meg,» 15 da skal du sette den mann som Herren din Gud velger ut, til konge over deg. En av dine egne skal du ta til konge. Du må ikke ta en utlending, en som ikke er din landsmann. 16 Men kongen må ikke holde mange hester og ikke sende sitt folk til Egypt igjen for å skaffe flere hester. Herren har jo sagt at dere ikke mer skal vende tilbake den veien. 17 Kongen skal heller ikke ta seg mange hustruer, så han forledes til frafall, og han må ikke samle seg sølv og gull i mengde. 18 Når han setter seg på tronen, skal han få en avskrift av denne loven fra levittprestene; den skal være skrevet i en bokrull. 19 Han skal ha den hos seg og lese i den så lenge han lever, så han kan lære å frykte Herren sin Gud. Han skal akte på alle bud og forskrifter i denne loven og leve etter dem,
Gud visste at Israel ville falle og ønske seg en konge, noe som ikke var Guds plan. Gud ville sette en grense i ulydigheten ved å gi dem loven og gi Israel det de ba om, enda han var fullt klar over at det ville skade dem til slutt. Planen var at Gud skulle være Israels konge, men Gud tillot Israel å gå på avveier for at de skulle lære. Jeg tror Gud gjør det samme i dag. Han stopper oss ikke, men han vil at vi skal lære av Israels historie og aller helst ikke gå på avveier.
1 Sam12,12 Men da dere så at ammonittkongen Nakasj kom mot dere, sa dere til meg: «Nei, vi vil ha en konge til å styre oss» – enda Herren deres Gud var deres konge.
Hvis vi velger bort Gud til fordel for hva som helst annet, blir det andre en avgud for oss. Om det er tid, gjenstander, eller personer betyr ingenting til slutt. Poenget er at vi har valgt bort Gud. Jeg tror at til og med teologi og teorier kan komme i mellom oss og Gud og på den måten bli avguder for oss.
Konsekvensen av Israels valg kan vi se i kongerekkefølgen i Israel og det topper seg hos den tredje kongen, en av de kongene som Gud velsignet mest. Den kongen med mest visdom blant mennesker, nemlig Salomo.
Vi kan lese i 2.Krønikebok om hvordan Salomo forholdt seg til skriften og kongeloven i 5.Mosebok:
2 Krøn 1,14 Salomo skaffet seg vogner og hester. Han hadde fjorten hundre vogner og tolv tusen hester. Noen av dem plasserte han i vognbyene og noen hos seg selv i Jerusalem.
2 Krøn 9,25 Salomo hadde fire tusen stallrom for hester og stridsvogner og tolv tusen hestfolk. Noen av dem plasserte han i vognbyene og noen hos seg selv i Jerusalem.
2 Krøn 9,28 De hentet hester til Salomo fra Egypt og fra alle andre land.
2 Krøn 1,15 Kongen gjorde sølv og gull like vanlig i Jerusalem som stein, og sedertre like vanlig som morbærtrær i Sjefela.
1 Kong 11,1-6 Kong Salomo elsket mange utenlandske kvinner foruten faraos datter, kvinner fra Moab, Ammon, Edom, Sidon og hetittenes land. 2 De hørte til de folkene Herren hadde talt om da han sa til israelittene: «Dere skal ikke blande dere med dem, og de ikke med dere. Ellers kommer de sikkert til å vende hjertene deres til sine guder.» Disse kvinnene holdt Salomo seg til, og dem elsket han. 3 Han hadde sju hundre koner med fyrstelig rang og tre hundre medhustruer, og de førte hans sinn på avveier. 4 Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært. 5 Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til Milkom, ammonittenes styggedom. 6 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren trofast, som hans far David hadde gjort.
Menneskelig sett var det som Salomo gjorde et genitrekk. Han giftet seg med nabo kongenes døtre, som vil si at han sannsynligvis ikke fikk bråk med svigerfar. Han opprustet en stor hær med Araberhester som sikkert kan virke fryktinngytende, men det viste at han satte egen fornuft og humanistiske argumenter foran hva Gud hadde åpenbart. Man kan selvfølgelig forsvare Salomo å si at han tross alt gjorde sitt beste og det var til velsignelse for folket og landet, men 1000 koner, mange fra fremmede folkeslag, ble ingen velsignelse. Det står at han ofret til konenes guder, og det er ikke greit når han er gift med damer som brenner barna sine til avgudene. Så dypt falt Salomo siden han begynte på utroskapsveien bort fra Gud. Sakte men sikkert skled moral og etikk ned og bort, slik at han ble som de andre folkene og de andre kongene. Dette skjedde ikke på en dag men over tid.
Kan vi lære noe av dette slik at vi ikke ofrer våre barn på avgudsalterene? Slik at vi ikke er opptatt av å samle oss gull og sølv i mengder som leder oss bort fra Gud? Kan vi prioritere bedre slik at Gud og hans vilje får førsteplassen, uavhengig av gode humanistiske argumenter?
Når Bileam skulle forbanne Israel kom det velsigner istedenfor.
4 Mos 23,9 Jeg ser dem fra toppen av fjellene og skuer dem fra høydene; det er et folk som bor for seg selv og ikke regner seg som andre folkeslag.
Det å ikke regne seg som alle andre var faktisk noe av det som beskyttet Israel fra fall. De tålte å være annerledes og sære, sett i andre folks øyne. Når Israel ikke gjorde som de andre folkene skulle det være et vitnesbyrd for andre folk. Hvilket vitnesbyrd er vi Syvendedags Adventister i dag? Er vi annerledes og står for det Gud har vist oss eller er vi livredde for å bli sett på som sære og bakstreverske?
Gud kalte Israel til å være Hans eiendomsfolk, slik han i dag kaller sin menighet til å være Hans eiendomsfolk.
5 Mos 7,6 For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.
Ordet «eiendomsfolk» er ikke mye brukt i dag, men vi bruker et ord som ligner og det er «eiendommelig», som egentlig betyr «litt for seg selv» eller «annerledes enn andre». Kanskje vi skulle tørre å være Guds eiendommelige folk? Vi har kalt oss tidligere «God´s peculiar people», noe som peker i den retningen av å være enestående og annerledes.
Når Jesus kom første gang så kom han som syndbærer.
Joh1,29 Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.
Når Jesus kommer andre gang kommer han som kongenes konge og herrenes herre, ikke for syndens skyld men som Hebreerbrevet sier:
Hebr9,28 slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.
«Vi vil ha en konge» er et mantra som klinger i dag også, men slik Israel forkastet Jesus som offerlam siden de ville ha en jordisk konge, så er det ikke en frelser fra synd man ber om i dag. Mange vi ha en konge som ikke bryr seg om synden deres men frelser dem som de er. Da vil de heller ikke være klare til å vente på kongen som kommer, for han har allerede vært her for å ta seg av synden. Nå kommer han bare som frelser, for å hente dem som venter på ham.
