I bibelen finner vi beskrevet et fenomen som noen mennesker er redde for, nemlig dyrets merke. Det som er viktig i denne sammenhengen er å vite hvem du tror på og hvem du setter din tillit til. Det man godt kan være redd for hvis man absolutt vil være redd for noe, er å ikke ta imot Guds merke. Man kan også velge å ikke være redd for noe hvis vi tror at Jesus beskytter og bevarer oss, når vi setter vår tillit til ham, og vi vandrer sammen med ham, men å være redd er ikke farlig. Det er det farlige som er farlig.
For å ikke løpe løpsk med fantasien, som fort kan lede til mye rart, vil det være lurt å finne ut hva bibelen sier om disse merkene, både Guds merke og dyrets merke.
I 2.Mos.13 finner vi er merke på panne og hånd beskrevet første gang.
2 Mos 13,6-9 I sju dager skal du spise usyret brød, og den sjuende dagen skal det være høytid for Herren. 7 Alle de sju dagene skal du spise usyret brød. Det må ikke finnes noe som er syret hos deg, i hele landet må det ikke finnes noen surdeig. 8 Den dagen skal du fortelle sønnen din: «Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.» 9 Du skal ha dette som et tegn på hånden og et minnetegn på pannen, så Herrens lov kan være på leppene dine. For med sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
Her er «De usyrede brøds høytid», som var en høytid sammen med påsken, kalt et minne som Israel skulle ha på hånd og panne. Senere i bibelen kaller Lukas de usyrede brøds høytid og påsken for det samme,
Luk22,1 Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.
da de var sammenfallende tidsmessig, de var knyttet sammen i symbolikk og hadde sammenfattende budskap. Nemlig «Jesus», vårt rensende sonofferlam.
Hva var essensen i denne påskehøytiden og hva skulle den bety? Usyret brød skulle bety at Gud vil rense oss fra all synd, og påskelammet skulle bety at Jesus døde for våre synder. To sammenfallende fenomener.
Joh1,29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
At Jesus renser oss fra synd og døde for vår skyld skulle altså være et merke på hånd og panne. Hvorfor akkurat på hånd og panne? Bibelen bruker masse symbolsk språk. Den sier vi skal la Gud skrive sin lov i våre hjerter. Det er symbolsk og betyr at vi skal lagre lovens prinsipper i våre sinn, slik at budene med Den hellige ånds kraft blir lystbetonte, motiverende for oss, og levende i våre liv. Dette vil gjøre at vi ikke ønsker å ha andre Guder enn vår skaper, ikke ønsker å slå i hjel og drive hor. Høres egentlig ganske flott ut.
Panne og hånd betyr i tro og gjerning. I alt vi tror og i alt vi gjør. Tro og gjerninger hører sammen, like mye som våre hender lar seg styre av hva vi bestemmer oss for å gjøre i våre sinn.
De neste stedene vi finner dette beskrevet er i 5.Mosebok kapittel 6, og kapittel 11.
5 Mos 6,5-8 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. 6 Disse ordene som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. 7 Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 8 Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.
5 Mos6,17 Legg vinn på å holde Herren deres Guds lover, de bud og forskrifter som han har pålagt deg.
5 Mos 11,16-20 Men vokt dere så ikke hjertet blir ført på avveier, slik at dere vender dere bort og dyrker andre guder og tilber dem. 17 For da vil Herrens harme flamme opp mot dere. Han vil lukke himmelen så det ikke faller regn og jorden ikke gir grøde, og dere vil snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere. 18 Disse mine ord skal dere bære i hjerte og sinn. Bind dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke. 19 Lær dem videre til barna deres, snakk om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. 20 Skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på portene dine.
5 Mos 11,22-23 For dersom dere legger vinn på å holde alle disse budene som jeg gir dere, og lever etter dem så dere elsker Herren deres Gud, alltid går på hans veier og holder fast ved ham, 23 da skal Herren drive ut alle disse folkeslagene foran dere, og dere skal ta landet fra folkeslag som er større og sterkere enn dere.
Her legges dette merke frem som å elske Gud av et helt hjerte og sinn, som er oppsummeringen av de fire første av de ti budene, samt det å ta vare på ordene som Gud la frem for dem. Her i 5.Mosebok kapittel 5 og i kapitlene som følger, er disse ordene de 10 bud som blir utdypet viktighetene av å følge og lære videre.
Guds merke på panne og hånd vil da bety at vi skal ha Guds lov, eller Guds karakter om du vil, og Jesus med oss i alt vi tror og i alt vi gjør. Tro og gjerninger hører fortsatt sammen akkurat som Jesus hører sammen med Guds karakter, som blir åpenbart i loven. Jesus brøt aldri med Guds karakter eller med moralloven, de 10 bud. Han levde dem ut ved Den hellige ånds kraft.
Matt 22,37-40 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.` 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: `Du skal elske din neste som deg selv.` 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
I Åpenbaringsboken kapittel 13 finner vi dyrets merke beskrevet, men det er ingen direkte forklaring på hva dette merket er, annet enn at det har med tilbedelse å gjøre. Det står hovedsakelig om konsekvensene av å ikke ha mottatt Guds merke.
Åp 13,11-12 Og jeg så et annet dyr stige opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage. 12 All den makt det første dyret har, bruker det andre dyret i tjeneste for det første. Det får jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret – det som hadde fått banesåret sitt leget.
Åp 13,15-17 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det kunne tale, og til å få drept alle som ikke tilba dyrets bilde. 16 Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen. 17 Og ingen kan kjøpe eller selge noe uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.
Dyrets merke er helt klart negativt ladet. Alle som ikke vil tilbe dyret ønskes drept, og merket skal forsøkes tvunget på alle, og jeg mener alle. Man blir nektet eller begrenset i kjøp og salg hvis man ikke har merket eller navnet til dyret. Men hva betyr dette merket som blir påtvunget panne eller hånd?
I Daniels bok finner vi beskrevet en makt, eller et lite horn som setter seg fore å forandre på noe Gud har åpenbart
Dan 7,24-25 De ti hornene betyr at det skal stå fram ti konger fra dette riket. Og etter dem skal det stå fram enda en konge, som er forskjellig fra de andre. Han skal tvinge under seg tre konger. 25 Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans hånd én tid, tider og en halv tid.
Denne kongen eller makten skal bestemme seg for å forandre tider og lover som angår de hellige. Hvor mange lover angår de hellige som innebærer tid? Jeg kan bare komme på et av budene i Guds lov som har med tid å gjøre og det er hviledagsbudet eller sabbatsbudet som det kalles.
2 Mos 20,8-11 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.
I sabbatsbudet finner vi flere ting som kan være lurt å legge merke til.
– Vi skal huske på sabbatsdagen, som vil si ikke glemme den men holde den.
– Vi skal arbeide 6 dager, men hvile den 7. både vi og de vi har ansvaret for.
– Vi skal hvile for å huske på at Gud er den som skapte himmel og jord og alt som er.
I 5.Mosebok når de ti bud blir repetert står det at vi skal huske på sabbatsdagen siden Gud fridde Israel ut fra Egypt under påskehøytiden. Dette var som sagt tidligere et symbol for en utfrielse fra synd som Jesus bragte tilveie.
Sabbaten blir derfor et paktstegn for de som ønsker å følge sin «skaper og ektemann» og ha Guds merke på panne og hånd. Legg også merke til i de følgende tekstene at det er de som holder sabbaten som tar del i paktstegnet, ikke de som bare vet om eller har hørt om sabbaten.
2 Mos31,13 Du skal si til israelittene: Mine sabbater skal dere holde; for sabbaten er et tegn mellom meg og dere i slekt etter slekt, for at dere skal kjenne at det er jeg, Herren, som helliger dere.
Esek20,20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.»
Har dette dyret eller det lille hornet i Daniels bok, denne kongemakten forsøkt å forandre på tiden i loven? Ja forsøket er i alle fall veldig synlig. Det er en makt som skryter av at de har forandret den bibelske hviledagen, den syvende dag som kalles sabbaten eller lørdag, til den første dag i uken, kalt oppstandelsesdagen, soldagen eller søndag. Det er den katolske kirke som sier de har forandret loven. De hevder at paven har myndighet fra Gud til å forandre Guds lov. Jeg tror ikke han har fått autoritet fra Gud til det, da noe slikt strider imot bibelen. Men påstanden i seg selv markerer tydelig at søndagens hellighet er pavemaktens autoritetstegn eller merke. Når mennesker følger pavens og den katolske kirkes menneskelagde forordninger blir det sett på som om de godkjenner denne kirkens autoritet. Når man følger det bibelen lærer så forholder man seg til Guds sabbat og Guds autoritet som skaper og gjenskaper, som et tegn mellom mennesket og Gud.
Det er en historie i bibelen som tar for seg de prinsippene som er tatt opp i denne artikkelen. Man kan finne den i Daniels bok, kapittel 3.
Daniels tre venner blir satt på en prøve i forhold til tilbedelse. De blir fortalt at de skulle falle ned og tilbe et gudebilde av gull som kongen hadde satt opp, og hvis de ikke falt ned og tilba gull-gudebildet skulle de bli drept. Disse tre unge mennene valgt heller døden enn å bryte med Guds bud. De ville ikke falle ned og tilbe dette gudebildet. De ble stående og de valgte på den måte å tilbe i tråd med Guds forordninger. De ble på grunn av at de ikke ville følge kongens lovbud, kastet i en brennende ildovn, men Gud fridde dem ut foran ansiktene på hele nasjonens ledelse, kongen og hans menn.
Hvis vi ser for oss de mulighetene vi har når vi står foran tilbedelse, hvis vi får beskjed om at vi skal falle ned og tilbe et gudebilde som mennesker har laget eller dø, så har vi følgende muligheter.
– Vi kan adlyde kongemakten og falle ned og tilbe gudebildet, noe som sikkert gjør kongen fornøyd men ikke Gud.
– Vi kan late som vi adlyder kongen og falle ned foran gudebildet, men be til Gud inni oss. Kongen vil kanskje la seg lure men ikke Gud. Gud vil gjerne at vi viser hvem vi tilber og ikke hykler i tilbedelse. Vi skal tilbe med både panne og hånd, i både tro og gjerning.
– Vi kan selvfølgelig bli stående foran gudebildet mens vi tilber det i vårt sinn, men det er nok kanskje den mest tåpelige løsningen da hverken kongen eller Gud ville satt pris på et slikt valg.
– Den siste løsningen vil være lojalitet mot Guds lov og hans tilbedelses prinsipper, slik Daniels tre venner valgte.
På grunn av dette valget forsøkte kongen å ta livene deres, men Jesus fridde dem ut fra flammene. Jesus er mektig til å frelse, men han tvinger ingen i forhold til tilbedelse. Han vil at vi skal gjøre de gode valgene vi kan ta, slik at det vil være synlig hvem vi vil tilhøre, hvem vi inngår paktsavtale med. Han vil motivere oss og gi oss kraft ved alle veivalg hvis vi ønsker å ta imot kraft og styrke, råd, vink og hjelp. Konsekvens baserte valg, som er grunnlagt på humanisme vil ikke føre frem. Da blir vi redde for hva mennesker kan gjøre, og vi mister fokus på hva Gud har lovt og hva han er mektig til å gjøre.
Det står i Åpb.13 om dyrets merke:
«Det tvinger alle, til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen»
For Satan og dyret er det nok om merket bare er på panne eller hånd. I tro eller gjerning. Guds merke er beskrevet som et merke på panne OG hånd. Et merke som er printet inn i alt vi tror og alt vi gjør. Jesus som vår frelser skal gjenspeiles i alt vi tror og alt vi gjør. Guds lov, en åpenbaring av Guds karakter skal preges inn og gjenspeiles i alt vi tror og alt vi gjør.
Hvis vi lar Gud prege våre sinn, ved at vi leser om ham, studerer Jesus liv og lære, og har tro på at Jesus kan leve i oss gjennom våre liv, så er det en måte å si at vi har tatt imot Guds merke på panne og hånd.
Esekiel sier det slik:
Esek 36,25-27 Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. 26 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. 27 Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem.
Jesus er den som vasker oss rene, som vil si rettferdiggjørelse. Jesus er den som gis oss et nytt hjerte, hvor han kan skrive de 10 bud eller Guds karakter. Han vil gi oss sin ånd, slik at vi kan leve i tråd med det livet Jesus levde. Et hellig liv som Den hellige ånds frukter vil være synlige i. (Gal.5:22-24) Det er kalt helliggjørelse.
Ef 1,13 I ham er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt,
Ef 4,30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag.
Når vi har gitt livene våre til Jesus behøver vi ikke være redde for dyrets merke, for vi vil ha Guds merke på plass allerede. Vi ønsker ved Den hellige ånds hjelp å holde Guds lov og hans sabbater. Vi ønsker å ha et stevnemøte med Gud hver eneste uke, til hans fastsatte tid. Et paktstegn på at det er Gud som rettferdiggjør oss og helliggjør oss. At det er Gud som har skapt oss og at det er han som vil gjenskape oss, i sitt bilde.
2 Mos31,13 Du skal si til israelittene: Mine sabbater skal dere holde; for sabbaten er et tegn mellom meg og dere i slekt etter slekt, for at dere skal kjenne at det er jeg, Herren, som helliger dere.
Esek20,20 Hold mine sabbater hellige! De skal være et tegn mellom meg og dere, så dere kan vite at jeg er Herren deres Gud.»
