Tenk deg at du er anklaget for en kriminell handling du mener du ikke har gjort, og blir kalt inn til retten. Da du møter opp og kommer inn i rettssalen sier dommeren til deg: «Du er skyldig og straffen er satt til 10 års fengsel».
Uten at du har fått forklart deg, uten at vitner er ført eller forsvarer er bragt på banen, og uten at en jury har fått vurdert bevismaterialet. Ville du oppleve dette som rettferdig? Jeg tror ikke det.
I en hver sunn og god rettstat ville en slik rettspraksis bli sett på som urimelig, og det tror jeg Gud også vil mene.
I Daniels bok er det en tekst som sier:
Dan 8,14 Han sa til meg: «Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen få sin rett.»
Eller på Engelsk:
Dan8,14 And he said unto me, Unto two thousand and three hundred days; then shall the sanctuary be cleansed.
Poenget med helligdommen og tjenesten der, er oppgjør med synd. Hvis Adam og Eva ikke hadde syndet i paradis, ville det ikke det ha vært et poeng med et offersystem eller yppersteprest som bærer frem forsonende offerblod. Det ville heller ikke vært behov for det som offersystemet og ypperstepresten pekte frem til, nemlig Jesu gjerning for menneskers frelse.
I boken «Mot Historiens Klimaks» sier Ellen White:
«Likesom den symbolske helligdomstjenesten hvert år ble avsluttet med en spesiell soningsdag, finner det sted en lignende handling for å fjerne all synd fra den himmelske helligdom, før Kristus avslutter sin frelsergjerning. Det er den tjenesten som begynte da de 2300 dagene utløp» MHK, s.347
På denne store forsoningsdagen som er omtalt i 3.Mos. kap.16, er ypperstepresten inne i det aller helligste i den jordiske helligdommen, og inn dit gikk han bare denne ene gangen i året. I det aller helligste stod paktskisten som inneholdt loven og soningslokket, eller nådestolen som lå over loven og dekket den. Når synd skulle sones ble offerblodet sprinklet mot loven. Daglige offer ble sprinklet på forhenget utenfor som skilte det hellige fra det aller helligste, men på den store soningsdagen ble blodet båret innenfor forhenget og sprinklet rett mot paktskisten og rett foran. Hvorfor mot loven? Jeg tror det har med definisjonen på synd å gjøre.
1 Joh3,4 Den som synder, bryter loven, for synd er lovbrudd.
Dette er den eneste definisjonen vi finner i bibelen som direkte sier hva synd er.
Ellen White sier det slik:
En forferdelig dom venter synderen, derfor er det nødvendig at vi vet hva synd er, slik at vi kan slippe unna dens kraft. Johannes sier, «Den som synder bryter loven, for synd er lovbrudd.» (1.Joh.3:4) Her har vi den sanne definisjonen på synd, og det er at «synd er lovbrudd.» Hvor ofte er ikke synderen oppfordret til å forlate sine synder og komme til Jesus; men har budbringeren som vil lede ham til Kristus klart pekt ut veien? Har han klart pekt ut det faktum at «synd er lovbrudd», og at han må angre og vende seg bort fra å bryte Guds bud? {FW 117.2}
Det finnes også forklaringer som sier noe om unnlatelses synder slik som i 3.Mos.5:1,
3 Mos5,1 Når noen hører en forbannelse uttalt, og han kan vitne, fordi han har sett eller fått vite noe, men likevel ikke sier fra, da synder han og fører skyld over seg.
Dette vil også være å bryte mot loven, hvis man forstår Guds lov som Guds karakter. Det å bryte med Guds karakter er synd, det å gjøre noe Jesus ikke ville ha gjort.
Videre i «Mot Historiens Klimaks» (MHK) står det:
«På samme måte som den symbolske rensingen av helligdommen på jorden skjedde ved at synden ble fjernet, skal rensingen av helligdommen i himmelen skje ved at syndene som er nedskrevet der, blir fjernet eller slettet. Men før det kan skje, må bøkene granskes for å gjøre det klart hvem som har angret sin synd og tatt imot Kristus i tro og derfor har del i hans sonings verk. Rensingen av helligdommen forutsetter derfor en undersøking og en rettergang. Dette må skje før Kristus kommer for å utfri sitt folk. For når han kommer har han lønnen med «for å gjengjelde enhver igjen etter hans gjerning» MHK, s.347
Hvis synd er å bryte med Guds lov eller karakter, så vil soningen på den store forsoningsdagen være noe som skal rette opp og rense bort det gale som har skjedd. Offerdyret måtte i den jordiske helligdommen ofres for at synderen skulle få tilgivelse. I Hebreerbrevet står det:
Hebr 9,22 Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.
Vi kan lese i MHK:
«Offerets blod er et symbol på synderens forspilte liv.» (MHK s.345)
I 3.Mosebok står det noe om hvorfor det var blodet som skulle være sonemiddel og ikke hjertet til dyret eller hodet.
3 Mos17,11 For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for dere. Blodet soner fordi livet er i det.
Hva vil det bety at livet er i blodet? Jeg liker å se på ting praktisk og vil forsøke å gjøre det her også.
Hvis Jesus er vårt sanne sonofferlam som døde for vår synd, ville det da ha vært tilstrekkelig at Jesus døde mens han var et spedbarn, for eksempel hvis kong Herodes hadde fått tatt guttebarnet av dage? Nei, det ville faktisk ikke vært nok at Jesus døde som spedbarn. «Livet er i blodet». Hvis Jesus hadde syndet slik som Judas da Judas tok penger fra disippelkassen til seg selv, ville da Jesu død på korset ha vært nok til å sone vår synd? Nei for da hadde Jesus ha begått en synd, og kunne ikke være «lammet uten flekk og lyte». Konklusjonen vil bli at Jesu liv var like viktig som hans død. Jesu liv var et fullkomment liv, og hans offer på korset var fullkommen soning som syndoffer.
Ef 1,7 I ham (Jesus) har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene. Så stor og rik er hans nåde,
Jesus behøver ikke å dø flere ganger for vår synd. Men poenget er at det er mere til forsoningen en korset.
Om ypperstepresten Aron på den store soningsdagen står det:
3 Mos16,16 Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for urenheten som israelittene har ført over den med alle sine overtredelser og synder. Det samme skal han gjøre med møteteltet, som er reist hos dem midt i deres urenhet.
Helligdommen trengte altså en rensing for alle de syndene som folket hadde bedt om tilgivelse for ved ofrene, og presten skulle undersøke om all synd var gjort opp. Noen syntes at dette høres litt merkelig ut.
Det at Syvendedags Adventister kaller den store forsoningsdagen for «Den undersøkende som» har av mange kristne blitt kritisert og latterliggjort. Mange mener at det ikke er et ord man finner i bibelen, og det er riktig, men det er et bibelsk prinsipp som går igjen flere steder både i det gamle og det nye testamentet.
I første Mosebok, rett etter at Adam og Eva har falt i synd ser vi Gud oppsøke mennesket.
1 Mos 3,9-13 Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» 11 Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» 12 Adam svarte: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» 13 Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.»
Det vi finner her er Gud som undersøker hva som har skjedd, ikke for sin egen del men for menneskets del. «Adam, hvor er du?» er en oppfordring til Adam til å tenke igjennom hvorfor han gjemmer seg for Gud, og det viser alle kommende generasjoner at Gud oppsøker det villfarne mennesket. Gud prøver å få mennesket til å se at det er på avveier og forsøker å få i stand en forsoning. Det vil være åpenbart for hele universet hvilke spilleregler Gud følger, hvilket styresett som gjelder og hvordan Gud opererer i forhold til mennesker som har falt i synd.
Vi finner de samme prinsippene når Kain slår i hjel Abel.
1 Mos 4,9-11 Da sa Herren til Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke. Skal jeg vokte min bror?» 10 Da sa Herren: «Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden! 11 Nå skal du være bannlyst fra den jord som åpnet munnen og tok imot din brors blod fra din hånd!
Gud undersøker før han feller en dom i denne situasjonen også. Det samme finner vi også i historien om Sodoma og Gomorra.
1 Mos 18,20-21 Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store. 21 Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»
1 Mos 19,24-25 Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen. 25 Han ødela disse byene og hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som grodde på marken.
Gud undersøker saken slik at det ikke skal være noe tvil før dommen utføres. Hvordan kan man vite antallet rettferdige i Sodoma? Man må undersøke. Jeg tror hele universet er vitner i denne undersøkelsen.
I det nye testamentet finner vi noen lignende historier som Jesus forteller.
Matt 13,47-48 Endelig er himmelriket å ligne med en not som blir kastet i sjøen og fanger fisk av alle slag. 48 Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden; de setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de ubrukelige.
Og en historie til fra Jesus:
Matt22,2 «Himmelriket kan lignes med en konge som skulle holde bryllup for sin sønn.
Matt 22,11-14 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær? Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»
Vi finner det samme prinsippet om igjen flere steder at Gud undersøker før han trekker en konklusjon, før han åpenbarer konsekvensen eller dommen om du vil.
Når denne undersøkende domshandlingen er beskrevet i Daniels bok, i kap.7 finner vi en detalj som jeg tror er greit å ta med.
Dan 7,9-10 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. 10 En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.
Når retten blir satt åpnes bøker. I bibelen er det beskrevet flere bøker forskjellige steder. Et sted er det Moses som har en samtale med Gud, hvor han sier noe om en bok.
2 Mos 32,31-33 Så gikk Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd! De har laget seg en gud av gull. 32 Å, om du ville tilgi dem deres synd! Kan du ikke, så stryk meg ut av boken som du skriver i!» 33 Da svarte Herren: «Den som synder mot meg, stryker jeg ut av min bok.
I denne boken som Gud «skriver i» som det står, så er det de som synder mot Gud som blir strøket ut, og de som er rettferdige for Gud som blir stående ser det ut til. Vi finner en beskrivelse av samme boken i Daniel kap.12 og i Åpenbaringsboken flere steder.
Dan12,1 På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå fram, han som verner dine landsmenn. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli frelst, alle som er skrevet opp i boken.
Åp3,5 Ja, den som seirer, skal bli kledd i hvitt, og jeg vil aldri stryke hans navn ut av livets bok, men kjennes ved hans navn for min Far og hans engler.
Åp13,8 Og alle som bor på jorden, skal tilbe dyret, alle som fra verdens grunnvoll ble lagt, ikke har fått sitt navn skrevet i livets bok hos Lammet, som ble slaktet.
Åp20,15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Åp21,27 men noe urent skal ikke komme inn, og ingen som farer med hedensk styggedom og løgn, men bare de som er innskrevet i livets bok hos Lammet
Her er denne boken navngitt som livets bok, da det ser ut til at de rettferdige ikke skal strykes ut av boken slik som Moses ble fortalt. Det er de som har tatt imot det evige livet, altså Jesus, som står oppskrevet der. Det ser ut som om denne boken beskrives i entall, men de bøkene som ble åpnet ved dommens begynnelse er i flertall. Åpenbaringsboken viser oss noen flere detaljer om disse bøkene.
Åp20,12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.
Her har vi noen av de samme detaljene som i Daniels bok, vi har tronen, bøker som blir åpnet, vi har livets bok, og døde som blir dømt etter hva som står i bøkene, etter sine gjerninger.
La oss oppsummere litt hva disse bibeltekstene har vist, og husk at det er viktig å se hvor hovedscenarioet på den store forsoningsdagen utspilles, nemlig i det aller helligste. Der finner vi paktskisten som symboliserer frelsepakten mellom Gud og mennesker, og den paktskisten inneholder loven som definerer hva som er synd og rettferdighet, altså en norm og målestokk for den troendes liv. Vi finner Jesus som vår yppersteprest som undersøker bøkene med livene og gjerningene våre og han sammenligner menneskers liv med universets standard, som er Guds lov, eller karakter. Vi finner også livets bok hvor de tilgitte syndere har fått sine navn skrevet av Jesus selv, da han vet hvilke synder han har tilgitt og sonet, og hvilke han ikke har sonet. Hvis vi har tillit til at Jesus døde for oss for snart 2000 år siden, så er det viktig å ha tillit til at det er den samme Jesus som er i helligdommen i himmelen og soner ferdig og renser ut vår synd. Det er han som er vårt sonoffer og vår mellommann, vår dommer og vår forsvarer. Han er alt for oss. Det er også bare foran Guds trone vi kan finne nåde, ved nådestolen som dekker over loven. Lovens krav blir ikke ignorert, men Jesus tar på seg vår straff og gir oss kraft ved den samme nåde til å leve et rettferdig liv.
Tit 2,11-13 For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. 12 Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, 13 mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet.
Rom5,17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus.
Jeg synes Ellen White sier det fint i MHK:
«På samme måte som den symbolske rensingen av helligdommen på jorden skjedde ved at synden ble fjernet, skal rensingen av helligdommen i himmelen skje ved at syndene som er nedskrevet der, blir fjernet eller slettet. Men før det kan skje, må bøkene granskes for å gjøre det klart hvem som har angret sin synd og tatt imot Kristus i tro og derfor har del i hans sonings verk. Rensingen av helligdommen forutsetter derfor en undersøking og en rettergang. Dette må skje før Kristus kommer for å utfri sitt folk. For når han kommer har han lønnen med «for å gjengjelde enhver igjen etter hans gjerning» MHK, s.347
I bibelen er det flere bibeltekster som sier noe om hva som skjer i den himmelske rettssal, og at det som skjer er rettferdig og riktig. David sier det på denne måten:
Sal 17,2 La meg frikjennes ved din dom! Dine øyne ser jo hva som er rett!
Når Gud dømmer så vil han aldri bryte med sine egne prinsipper hvis han er rettferdig.
1 Kong 8,31-32 Når en mann skader sin neste, og det kreves at han skal avlegge ed, og han så kommer og sverger foran ditt alter i dette hus, 32 da må du høre det i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til sin rett. Døm den skyldige skyldig, og la hans framferd falle tilbake på ham selv. Frikjenn den rettferdige og la ham få igjen for sin rettferd.
Ordsp 17,15 Både å frikjenne en skyldig og å dømme en rettferdig er en styggedom for Herren.
Gud dømmer rettferdig og det må vi ha tillit til, eller «tro» for å bruke et annet ord.
3 Mos16,16 Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for urenheten som israelittene har ført over den med alle sine overtredelser og synder. Det samme skal han gjøre med møteteltet, som er reist hos dem midt i deres urenhet.
Jesus renser altså helligdommen for de syndene som vi har begått, da det var han som døde for alle synder som er begått og noen gang vil bli begått. Det er derfor viktig at vi hele tiden bekjenner og legger all vår synd på Jesus mens vi har anledning, slik at han får sonet den. Vi vil ikke være i stand til å sone den selv da våre offer aldri vil bli fullkomne. Hvis vi er de som har syndet må en syndfri sone den for oss.
Mange vil nok si at det Jesus gjorde på korset på Golgata er mer enn nok og man behøver derfor ikke mere soning for synd. Men det er ikke det bibelen åpenbarer gjennom helligdomstjenesten og soningen på den store forsoningsdagen.
I Johannesevangeliet står det noe som jeg tror ofte blir misforstått.
Joh 19,28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.»
Joh 19,30 Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og oppgav sin ånd.
Noen trekker den konklusjonen at her ble hele frelsesplanen fullbrakt. Men det er ikke det Jesus sier. Det var det som var skrevet om ham som messias og offerlam som ble fullbrakt, eller fullført som ordet også betyr.
Luk 12,50 En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført!
Luk 22,37 For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er bestemt om meg, skal nå skje.»
Apg 13,29 Og da de hadde fullbyrdet alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
Fullført, oppfylles, fullbyrdet er oversatt fra det samme greske ordet, og her i disse bibelversene ser man at det er Jesu dåp / død, og det som står skrevet om Jesus i det gamle testamentet som messias og offerlam som menes fullbrakt. Jesu liv på denne jord, Jesu fullkomne og rettferdige liv som menneske, samt Jesu offer for menneskers frelse var absolutt fullbrakt på korset, men det var flere ting som manglet i forhold til vår frelse og vårt evige liv. Et eksempel er Jesu oppstandelse som selvfølgelig skjer etter korset og er en del av frelsesplanen.
1 Kor15,14 Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs.
Jesu veiledning til disiplene, helligåndens utgytelse på pinsedagen, og Jesu oppgave i den himmelske helligdommen er oppgaver som Jesus gjorde og gjør etter korset for vår frelse.
Hebr 8,1-2 Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. 2 Der gjør han prestetjeneste i helligdommen, i det sanne møtetelt, som ikke er reist av mennesker, men av Herren.
Vi venter selvfølgelig på Jesu gjenkomst, 1000 år i himmelen og et evig liv på den nye jord. De tingene er ikke fullbrakt enda, og for at de skal være en realitet måtte Jesus gjøre flere ting etter korset, nemlig å rense den himmelske helligdommen med sitt eget blod.
Da kommer det store spørsmålet: Hvorfor bruker Jesus så lang tid på å sone synd, og hvorfor har han ikke kommet igjen enda? Vi sier ofte at vi venter på Jesus, men jeg tror egentlig at det er han som venter på oss. Han venter på at vi skal gi all vår synd til ham slik at han får sonet den. Så lenge det er noe å sone så vil Jesus gjerne at vi skal gi vår synd til ham, men hvis vi ikke vil gi vår synd til ham så blir det vi som bærer vår egen synd. Vi får ikke sonet den selv, vi blir bare våre egne syndbærere. Det er det ingen frelse i.
Hebr 9,28 slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.
Når Jesus er ferdig med å sone all bekjent synd i det aller helligste i den himmelske helligdommen, da kommer Jesus igjen. Ikke før han er ferdig og jeg tror heller ikke han drøyer tiden når han er ferdig. Når han er ferdig vil den siste beseglingen skje, som blant annet er beskrevet i Esekiel kap.9 og Åpenbaringen,
Esek 9,4 og han sa til ham: «Gå igjennom byen, midt igjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på de mennene som sukker og stønner over all den styggedom som foregår der.»
Åp 7,3-4 «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.» 4 Og jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144.000, fra alle stammene i Israels folk.
Åp14,1 I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på Sions berg og sammen med det de 144.000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen.
Åp22,11 La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse.
og så kommer Jesus igjen like etter det. Da har han ikke mer å gjøre annet enn å hente de frelste hjem til seg.
2 Pet 3,8-13 Men én ting, mine kjære, må dere ikke glemme: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. 9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 10 Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.
Det at Jesus ikke har kommet enda vil si at han fortsatt har synder å sone, det er fortsatt en nådens tid, det er fortsatt tilgivelse å få for syndene våre, det er fortsatt håp om frelse, for Gud vil ikke at noen skal gå fortapt. Han ønsker alle mennesker frelst, men det er dessverre mange som vil gå fortapt siden de ikke vil ta imot den åpenbarte løsningen, medisinen, det evige livet, den rene offerlammet, nemlig Jesus. De vil ikke komme med syndene sine til Jesus slik at han får sonet dem, renset dem og fjernet dem, og da blir de sine egne syndbærere, som innebærer fortapelse.
Peters oppfordring i Apg.3 gjelder fortsatt i dag, og der er Jesu gjerning og rekkefølgen for begivenhetene godt forklart.
Apg 3,19-21 Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. 20 Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. 21 Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.
Må Gud hjelpe oss til å ha tillit til Jesu fulle og hele forsoning på våre veiene slik at vi snart kan få komme hjem til ham.
