Jesus Kristus, mellommann mellom Gud og mennesker.
1 Tim2,5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus,
Kjært barn har mange navn, er det et ordtak som sier. De forskjellige navn som er brukt i bibelen er som oftest knyttet til personenes karakter eller oppgave, og ikke bare som egennavn som vi er vant til i dag. Noen personer fikk nye navn knyttet til noe de hadde gjort eller noe de skulle gjøre. Troshelten og patriarken Abram får nytt navn etter at han i tro reiste fra sitt hjemland og sin egen slekt på Guds befaling, for å søke et nytt hjemland som Gud hadde lovet ham. Han skulle ikke bare være en «mektig far» som navnet hans betydde, men han skal bli «far til mange». Det nye navnet hans «Abraham» betyr nemlig det. Det gamle testamentets Jakob blir kalt «Israel» når han kjemper sammen med Gud mot sine egne bedragerske karaktertrekk og seirer, for det er det navnet «Israel» betyr. Moses sin medhjelper Hosea får navnet «Josva» før han skal speide ut det lovede Kanaans land, for å minne Israel om at det er Herren som frelser, ikke menneskers makt eller kløkt. Hosea betyr «frelse», men Josva betyr «Herren frelser». Det var dessverre ikke alle som forstod den gang hva Gud ønsket å formidle gjennom Hoseas nye navn. Jeg tror vi i dag på samme måte kan misforstå Guds åpenbaringer, hvis vi ikke åpner tanker og sinn til det Gud prøver å fortelle oss.
Slik er det også med Jesus. Han har mange forskjellig navn, titler og betegnelser i bibelen, og disse forskjellige navnene har en betydning knyttet til det Jesus er og gjør. Som oftest er disse knyttet til hans oppgave som frelser og forsoner for menneskene. Det står i Matteus evangeliet kapittel 1 og vers 21:
«Hun (Maria) skal føde en sønn, og du (Josef) skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»
Det greske navnet «Jesus» er det samme som det hebraiske «Josva», som betyr «Herren frelser.» Jesus skulle komme som Herre og frelser, for å frelse menneskene fra sine synder. Noen av de titlene eller gjenstandene Jesus beskriver seg selv som er veldig praktiske. Disse beskrivelsene er også i forhold til den funksjon Jesus har for menneskenes liv. Både det åndelige, det fysiske og det evige livet. Han beskriver seg i bibelen som brød fra himmelen, som veien, sannheten og livet, som Guds offerlam, som døra inn til frelsen, klippen man kan stole på, hjørnesteinen som bærer vekten av bygningen, hyrden som ser til sine sauer, samt mye mer som symboliserer hans oppgave og funksjon. En av de viktigste oppgavene Jesus hadde var å være bindeleddet mellom himmelen og jorden. Mellom en fullkommen Gud og en menneskehet som hadde gått på egne veier og falt i synd. Jesus kaller seg selv både Guds sønn (Joh.10:36) og menneskesønnen (Mat.9:6), fordi han var begge deler. Med de uttrykkene ønsker Jesus å åpenbare at han er fullt Gud og fullt menneske. Han var ikke femti prosent Gud og femti prosent menneske slik som vi fort kan tenke oss, at han var halvparten av hver. Han var heller ikke nitti prosent Gud og ti prosent menneske. Han var hundre prosent begge deler. Hvis man er matematiker så vil man kanskje påstå at dette er umulig, men for Gud er dette faktisk mulig. Som en enkel illustrasjon kan jeg være 100 % far for mine barn, samtidig som jeg kan være 100 % sønn av min far. Men i Jesu tilfellet står de to naturene i tilsynelatende motsetning til hverandre, siden Gud ikke er et menneske og mennesker er ikke Gud. For at vi dødelige mennesker som leter etter logiske tanke-nødvendige åpenbaringer, bedre skulle kunne forstå dette, kommer Jesus med en praktisk påstand.
Joh1,51 «Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
Jesus beskriver seg som noe så praktisk som en stige som står på jorden og går helt opp til himmelen. En stige som gjør det mulig for de hellige englene å komme til jorden for å hjelpe mennesker som trenger himmelsk hjelp. Jesus henviser ved denne påstanden til et syn det gamle testamentets Jakob hadde mange århundrer tidligere, hvor han så en stige stå reist på jorden og opp til himmelen.
1 Mos 28,12 «Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den.»
Hvorfor sammenligner han seg med en stige, kan det hende man lurer på. Når noe er umulig for oss og vi kommer til kort og ikke kan nå opp, da trenger vi hjelp. Vi trenger en stige. For oss mennesker som er tynget i og av synd, og bærer på konsekvensene av egen og andres synd, vil det være umulig å selv rette opp i situasjonen vi er i. Vi kan ønske oss bedre, vi kan ville oss fullkomne, og vi kan gjøre våre beste forsøk, men det hjelper så lite. Vi trenger hjelp for å bli kvitt skylden for de syndene vi har begått, og vi trenger hjelp til ikke å gjøre de synder vi har lyst til å begå. Vi trenger hjelp i nåtiden til å rette opp både i fortiden, og for fremtiden. Hjelp til å leve et bedre liv, i tråd med det som Gud åpenbarer i bibelen er riktig og godt for oss. Derfor kom Jesus til jorden som et menneske som deg og meg. For å kjempe den kampen mennesket ikke klarte, og ved sin kamp gi oss seier der hvor vi falt. Han kom som et ekte og sant menneske. Han kom for å forsone oss med Gud, vår skaper og opprettholder. Det står i Hebreerbrevet
kap.2:16-18 «Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.»
Skulle Jesus kjempe for menneskeheten på dine og mine vegne og ta på seg dine og mine synder, måtte han gjøre det som et menneske på lik linje som deg og meg. Han ble fristet som et menneske som deg og meg, men han falt ikke i synd, fordi han benyttet seg av Guds hjelp til ikke å falle. Det er den samme hjelpen som tilbys deg og meg, men som vi nok ofte ikke har benyttet oss av. Jesus brukte ikke sin Guddommelige natur i møte med fristelser og motstand. Han brukte bare de virkemidler som vi mennesker har til rådighet. Han måtte leve et syndfritt liv som menneske og bevise at det var mulig å holde Guds lov som menneske. Han måtte motbevise Satans anklage om at dette ikke var mulig for de menneskene Gud hadde skapt. Satan henviste til historien om at ingen mennesker hadde klart det. Jesus derimot, viste det i praksis at det var mulig. Han ble ledet av den Hellige Ånd, slik vi også får tilbud om. Han kunne ikke ha noen fordeler eller andre hjelpemidler fremfor oss, for da ville han ikke være de falne menneskenes forkjemper og frelser. Guddommen selv trengte ingen frelser, og de rene englene trengte ikke noen frelser. En uskyldig Adam i paradis trengte heller ingen frelser, men når Adam falt i synd, først da hadde han behov for en frelser. Han trengte en frelser etter at han falt i synd. Da måtte Jesus bli lik den skyldige Adam, siden det var den skyldige Adam han skulle frelse. Jesus tok på seg konsekvensene av Adams synd da han kom i syndige menneskers skikkelse, som Romerbrevet kapittel 8 og vers 3 sier, men Jesus begikk selv aldri synd. Det står i det 2. Korinterbrevet kap.5 at
«Jesus ble gjort til synd for oss, for at vi skulle få Guds rettferdighet.»
For et fenomenalt bytte. Han tok på seg vår synd for at vi skulle kunne få hans rettferdighet. Et bedre tilbud kan man nok ikke få. Det er viktig å forstå, samt se forskjellen på det å være født med en fallen menneskenatur og det å selv begå synd. Det første er konsekvensen av andres synd, og det andre er å synde. Syndeskyld er ifølge bibelen ikke noe man kan arve. Gud sier
5 Mos 24,16 at «Fedre skal ikke lide døden for det barna har gjort, og ikke barn for det fedrene har gjort. Enhver skal dø for sin egen synd.»
Synd fører til død, og kan altså ikke arves, men konsekvensen av våre foreldres synder kan det hende vi må leve med. Så når Jesus tar på seg din og min synd, så er det fortsatt vi og ikke han som har begått synden, men vi tilregnes ikke lenger det gale vi har gjort. Jesus har fjernet synden vår når vi har angret den og bedt Gud og mennesker om tilgivelse. Vi blir, i kraft av Jesu død på korset og i kraft av hans blod, vasket rene, og vi får løfte om et evig liv fordi Jesus døde i vårt sted. Han døde vår død for at vi skulle få hans liv, og han ble gjort til synd for at vi skulle bli rettferdiggjort. For en vidunderlig frelser vi har som nedverdiget seg selv for at vi skulle herliggjøres.
På samme måte som Jesus var helt og fullt menneske som deg og meg, dog uten å ha begått synd, så måtte Jesus være helt og fullt Gud, for det var både Guds påbud og forbud som ble brutt da Adam og Eva spiste av treet midt i hagen. Er det Gud vi har forbrutt oss mot, er det også Gud vi må bli forsonet med. Det står
Hebreerbrevet kap.1 og vers 8 «Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav.»
Hvis Jesus ikke hadde vært helt og fullt Gud, var det ikke Gud vi ville blitt forsonet med. Hvem kunne rense og gjenskape en skyldig Adam? Kunne en skyldig Adam gjenreise menneskeslekten? Nei og heller ikke kunne en uskyldig Adam gjøre det. Kunne kanskje en hellig og ren engel klare det? Det var faktisk bare en som var Gud og Gud lik som kunne klare det. Det kunne bare være Skaperen selv som er var i stand til å frelse de han hadde skapt. Englene kan hjelpe til i frelsesplanen, men aldri dø for menneskene. Profetene Jesaja beskriver Jesus
Jesaja kapittel 44 og 6 vers. «Så sier Herren, Israels konge og forløser, Herren, Allhærs Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, foruten meg er det ingen Gud.»
Jesus er Israels konge og forløser. Han er alle menneskers frelser, en frelser for alle de som vil ta imot ham som mellommann mellom Gud og mennesker. Det var Skaperen mennesket syndet imot, og det var Skaperen som frelser og gjenskaper, som kom og satte forholdet i stand igjen. Initiativet, planen og gjennomføringen kom fra Guddommen selv. Hvis vi går tilbake til det praktiske eksempelet med Jesus som denne stigen mellom himmelen og jorden, så ville det å redusere stigen i en eller annen ende, være fatalt for menneskets frelsesmulighet. En stige må være lang nok til oppgaven den skal brukes til. Den må stå på bakken slik at den som skal gjøre seg bruk av den kan nå opp til den, og den må være lang nok så den rekker opp dit oppgaven skal utføres. Blir stigen saget av i bunnen, slik den blir hvis vi løfter opp Jesu menneskelighet til noe annet enn vår, vil den ikke nå helt ned til den falne menneskeslekten, og forsoningen mellom Gud og falne mennesker blir umuliggjort. Mennesket vil da ikke få adgang til stigen. Skulle man på andre siden redusere Jesu guddommelighet til noe annet enn helt og fullt Gud, så vil ikke stigen nå opp til himmelens trone og forsoningen mellom Gud og mennesket ville heller ikke da blitt tilgjengelig. Om så Jesus kom som en halvgud eller en perfekt skapt engel, så ville allikevel ikke vi bli forsonet med vår skaper. Vi ville gått glipp av evigheten. Stigen må være lang nok i begge retninger. På den måten er Jesus også døren inn til himmelen, Han er veien, sannheten og livet. Alle beskrivelsene om Jesus passer inn i forhold til de oppgavene han tok på seg, og den planen som ble gjennomført, og som i dag også gjennomføres. Det er også en viktig begivenhet som mangler, og som skal gjennomføres når tiden er inne. Jesus har i bibelen lovt at han skal hente hjem til seg de som blir frelst. I Hebreerbrevet det 9 kapittel og 27. og 28. vers står det at:
«Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.»
Jesus kommer snart igjen som frelser for å hente de som har latt ham sone sin synd, og vi burde ønske og be om at vi regnes blant den himmelske familien, når Jesus kommer i himmelens skyer for å ta den hjem til himmelen.
