Min bakgrunn for å skrive om utdanning er som førskolelærer, syvendedagsadventist, mamma til tre barn (10, 12 og 13 år) og stemor til ett barn (20 år). Som kontaktlærer (det var bare et år, så jeg kan ikke skryte av lang erfaring) har jeg blitt utsatt for å skulle skrive årsplan i de fagene jeg hadde. Det var årsak til mye frustrasjon for meg, men det er en erfaring som jeg aldri i verden ville ha vært foruten, fordi det hjalp meg til å tenke igjennom viktige ting ift skolevirksomheten vi som adventister driver med. Jeg bruker punktene som skal være med i en årsplan, som overskrifter her.
Årsplan i (hvert enkelt fag):
Jeg tar det som en underforstått selvfølge at grunnen til at noen overhodet kom på at man skal skrive årsplaner i skolen, er fordi det er så mange meninger om hva som er lurt å lære og ikke. Da er man nødt til å velge noe og velge bort veldig mye annet. Derfor har jeg valgt å ha min tillit til hva bibelen og Ellen G. White sier om utdanning.
Lærer (navnet på læreren):
For å bli lærer på en offentlig skole og en SDA-skole i Norge må man ha en lærerutdannelse fra en lærerhøyskole. Det er jo bra at det er en viss kvalitetssikring. Men det er ingenting av det Ellen G. White har skrevet eller SDA historie på pensumlista i lærerutdanningen, det må de studentene som skal jobbe i en SDA-skole pålegge seg selv i tillegg. Det er veldig mange adventister som blir lærere, leger, fysioterapeuter, sykepleiere osv. kanskje nettopp fordi Gud gjennom EGW har sagt mye om utdanning og helse. Det store viktige spørsmålet blir da: Er det virkelig nok å ta en utdannelse i Norge og så tro at man er utdannet til å gjøre den jobben som Gud har kalt oss til?
Emne og periode:
Her skal læreren ut fra læreplanen som er vedtatt i Norge og SDA-tillegget til læreplanen velge hvilke emner man skal gå igjennom og når, i løpet av skoleåret. I praksis betyr det de emnene som blir tatt opp i det læreverket man velger. Pr dags dato har ingen syvendedagsadventister i Norge tatt på seg å skrive et læreverk for grunnskolen i alle fag, hvor bibelen legges til grunn som en pålitelig livssynsbok, historiebok, samfunnsfagbok, norskbok, mattebok, fysisk aktivitet og helsebok. … og enda viktigere en studiebok i frelsesplanen, som vi skal studere inn i evigheten…
Delmål for perioden:
Her skal læreren skrive målene for perioden i forhold til emnet man tar opp. Her tenker jeg at en SDA lærer har et veldig stort ansvar for hva man definerer som viktig å lære på en adventistskole.
Hvis emnet for eksempel er universet, så sier læreboken at forskerne prøver å finne ut av hvordan mennesker kan flytte til en annen planet, hvis miljøproblemene skulle bli for store her på jorden. Hvis man overhodet skal presentere noe sånt på en adventistskole, så er det i hvert fall viktig at man har som mål at elevene skal høre om Jesu gjenkomst som den beste (les eneste) løsningen og en løsning som vi kan ha tillit til.
Et annet emne kan være skjønnlitteratur – ”Løven, heksa og klesskapet” av C.S. Lewis. Her også vil jeg si at hvis man overhodet skal presentere dette emnet på en adventistskole, så skal det være et klart mål at elevene skal forstå kampen mellom Gud og Satan. Den kampen er forklart veldig tydelig og grundig i ”Mot historiens klimaks” av EGW. Jeg har bare lest 7 sider av C.S. Lewis i 5. klasse norsk boka. Men det var mer enn nok til å forstå at det er en forfatter som har som høyeste mål og ufarliggjøre spiritisme for barn. Gud har advart oss veldig sterkt mot spiritisme i sitt ord, så vi trenger ikke å være i tvil om det.
Arbeidsmåter og oppgaver:
Skolen har en lang tradisjon for å bruke bøker som skal leses, så skal eleven skrive oppgaver og læreren skal gi prøver for å sjekke hva eleven har lært. Det er veldig nyttig til sitt bruk. I forhold til de ca 6000 årene som mennesker har eksistert, så har ikke skolen så veldig lang tradisjon. Tidligere har barna lært av de voksne mens de så hvordan de voksne utførte sitt arbeid, barna fikk små oppgaver som de kunne klare. Poenget mitt er at det er ikke alt man kan lære ved å lese det i en bok.
Fagstoff:
Her skal læreren skrive hvilken lærebok, nettsted etc han/hun bruker. Som nevnt tidligere, så bruker SDA – skolene lærebøker som er skrevet av mennesker som ikke nødvendigvis tror på Gud. I ”utdanning for livet” av EGW skriver hun om bibelen som den viktigste læreboken i utdannelsen. Hun snakker også om naturen som en lærebok. Videre snakker hun om praktisk nyttig arbeid som en viktig del av sann utdanning. Hvis man virkelig mener at det er viktig å lese bøker for å bli en nyttig voksen samfunnsborger, så må man nødvendigvis også mene at det er viktig hva man leser. Hvis det man leser ikke gjør noe med oss, så er det jo ingen vits i å lese. Hvis vi mener at det vi leser forandrer oss, så er det kanskje viktig å bruke bibelen, naturen og nyttig arbeid i skolene våre på den måten som Gud har fortalt oss gjennom EGW.
Åndelig fokus:
Det skulle vi som SDA – lærere ha med for å rettferdiggjøre at vi overhodet har en SDA – skole.
Vurdering:
Her skal læreren skrive når og hvordan han / hun vurderer elevene…
”Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!” Salme 139,23-24.
Det er himmelvid forskjell på hvordan en lærer vurderer elever som er på vei inn i et liv her på jorden som kun har dette liv som mål og hvordan Gud vurderer mennesker som er på vei mot et evig liv. Det å være på vei mot et evig liv er alltid ensbetydende med at man blir en nyttig samfunnsborger den tiden man er her.
Kriterier for måloppnåelse:
Her skal læreren si noe om hva elevene kan hvis de har noe kompetanse, middels kompetanse eller høy kompetanse. Dette punktet går så dypt på tvers inn i mitt syn på læring og samfunnet at det hoppet jeg over i mine årsplaner. Det skaper tapere og vinnere. Det stemmer ikke overens med den bibelske tanken at vi er forskjellige lemmer på Kristi legeme, som har hver sine oppgaver. Alle skal gjøre så godt de kan og det er bra. Jesus snakker om at vi skal være salt i verden. Jeg ønsker den utdannelsen for meg selv og barna mine, ja alle som ønsker det, som gjør oss til det saltet som Jesus snakker om.
