Bibelen løfter frem to utganger på livet. Frelse eller evig fortapelse. Frelse er de som i tro tar imot Jesu navn eller karakter og lar seg forme av Den hellige ånd. Fortapelse blir det for alle de som ikke gjør det.
Det har i alltid versert alternative teorier og forslag rundt frelsen og for tiden vi lever i er det intet unntak. I dag er det uenighet blant kristne om man blir frelst ved tro alene uten at kristenlivet behøver å reflektere troen, og om helliggjørelse har en sammenheng og er en frukt av troslivet. Er frelsen i Jesus Kristus i oss eller er den totalt utenfor oss? Skal vi til himmelen ved Jesu gjenkomst eller skal himmelen til oss før Jesu gjenkomst? Er opprettelsen av «den nye jord» en foredling av den gamle som skjer før de tusen år, eller er dette noe som skjer etter at de frelste er tusen år i himmelen? Man kan til og med finne teorier som sier at alle blir frelst til slutt og at ingen skal gå fortapt siden Gud er kjærlighet, og det vil ikke være kjærlighet å la noen gå fortapt.
Det er lett å gå seg vill hvis vi lytter til strømningene i kristenheten for det er ingen samstemmighet eller et klart «så sier Herren» å forholde seg til blant alle de røstene som taler med store ord.
Jeg vil forsøke å gå igjennom en del bibeltekster som kanskje kan avsløre noen av de falske teoriene og som kan klargjøre sammenhengen i Jesu egne ord og bibelens budskap.
I Lukas kapittel 17 møter Jesus fariseerne på deres egen banehalvdel, nemlig med skriftene fra det gamle testamentet. De håpet på messias som konge, men de stod ovenfor den sanne messias som Guds offerlam for verdens synd.
Luk 17,20-21 En gang spurte fariseerne Jesus når Guds rike skulle komme. Han svarte: «Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene. 21 Ingen vil kunne si: `Se her er det` eller: `Der er det`. For Guds rike er midt iblant dere.»
Fariseerne kjente nok igjen disse versene Jesus henviste til for de var almen kjent blant jødene.
2.Mos 25,8 La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem.
2.Mos 29,46 De skal få kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egypt for å bo midt iblant dem. Jeg er Herren deres Gud.
Helligdommen skulle vise dem frelsesplanen og utfrielsen fra Egypt skulle vise at messias skulle ta bort deres synd ved å være påskelammet som fridde dem ut.
Så hvis Guds rike var midt iblant dem så kunne de trekke den konklusjonen at Guds rike er der hvor Gud er, og Jesus var her Gud personifisert. De fleste fariseerne ville ikke tro dette, men det var ikke mindre sant av den grunn. Jesus tvang ingen til å tro men han la bare frem skriften slik at de kunne tro hvis de ville. Er da Guds rike i tillegg usynlig eller hva kan man forstå ut av Jesu utsagn?
Ved begynnelsen av sin virksomhet uttalte både Jesus og døperen Johannes tydelig at himmelriket eller Guds rike var kommet nær.
Mark 1,14-15 Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium 15 og sa: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!»
Matt 3,1-2 På den tid stod døperen Johannes fram i Judeas ødemark og forkynte: 2 «Vend om, for himmelriket er nær»
Evangeliet er de gode nyhetene om Jesu frelsestilbud til menneskene, og hvis noen trodde evangeliet ville Guds rike eller himmelriket være nær forestående på en eller annen måte. Men det var et tydelig krav hengende fast i tilbudet, nemlig «Vend om»! Uten omvendelse ville ikke evangeliet kunne tas imot i tro. Man kunne høre de gode nyhetene, og man kunne til og med sette pris på nyhetene, men de ville ikke ha noen praktisk innvirkning på livet uten en omvendelse først. I det gamle testamentet var budskapet at man trengte å bli omskåret for å bli frelst, som betydde en hjertets omskjærelse slik at Gud kunne komme inn og påvirke personens hjerte. Man trengte å ydmyke seg, bli gjort formbar av Den hellige ånd slik at Gud kunne forandre livet og innstillingen til falne mennesker. Et menneske som ikke forstår sin utilstrekkelighet eller ser sin syndighet vil ikke vende om eller få et nytt eller omskåret hjerte. Man tenker at man er god nok som man er og Gud er fortsatt kjærlighet så han vil se i nåde til syndere som ikke vil vende om. Denne tanken får tragiske konsekvenser for man vil da forsøke å tvinge Gud til å frelse et menneske som ikke vil ha frelse. Gud er kjærlighet men han tvinger fortsatt ikke noen til frelse. Det strider imot kjærlighetens prinsipp. Jesus er klar i Matteusevangeliet at ord ikke er nok alene. De må henge sammen med livet.
Matt7,21 Ikke enhver som sier til meg: `Herre, Herre!` skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Senere forkynner de 12 disiplene som blir sent ut og Peter senere igjen det samme budskapet som Jesus og Johannes forkynte.
Matt 10,6-8 Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels folk. 7 Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! 8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.
Mark 6,12 Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om.
Apg 2,38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
Evangeliet tilbys alle mennesker under den forutsetning at det trengs en omvendelse. Omvendelse fra hva? Det tror jeg er klart fra det gamle testamentet som var de tilgjengelig skriftene på Jesu tid.
2 Kong17,13 Herren advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere. Han sa: «Vend om fra deres onde veier! Hold mine bud og forskrifter i samsvar med hele den loven jeg påla deres fedre og sendte dere gjennom mine tjenere profetene.»
Esek18,30 Derfor, israelitter, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort, sier Herren Gud. Vend om, vend om fra alle syndene, så ingen skyld skal felle dere!
Esek33,11 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
Omvendelse er alltid omvendelse fra synd og et syndig liv. Man kan ikke prestere noe for å bli frelst men man kan gjøre utrolig mye for ikke å bli frelst. Man kan ikke spise seg inn i himmelen, men det var faktisk spising som bragte Adam og Eva ut av paradiset. Manglende tillit til Gud var problemet og det resulterte i at de spiste av det treet som de fikk beskjed om de ikke skulle røre. Lydighet i seg selv er ikke nok for å bli frelst, men ulydighet fører oss lenger og lenger bort fra Gud og Hans kjærlighet og Han som kan frelse oss. Det må til slutt være en forskjell på de som blir frelst og de som har takket nei til frelsen. Det må være en forskjell på en som Jesus påvirker og en som lar seg være upåvirket. Profeten Malaki sier:
Mal3,18 Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og urettferdige, på dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham.
Omvendelse og evangeliets kraft må bli synlig i de omvendte, og jo tidligere jo bedre. Synd er aldri en fordel men derimot et utrolig stort problem som kostet Jesus og himmelen et utrolig stort offer.
Jesus blir oppsøkt av en meget lovende og lovlærd mann en sen kveld. Han het Nikodemus. På hans innledende smiger dreier Jesus samtalen inn på de evige ting.
Joh 3,3-5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» 4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» 5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.
Her sier Jesus at en som er født på ny kan se Guds rike, men det er igjen det samme kravet. Omvendt eller født på ny er kravet, og Jesus definerer i tillegg hva dette vil si. Jesus snakker med en lovlærd mann så Jesus henviser igjen til skriften som Nikodemus kjente godt. Man må altså bli født av vann og ånd for å komme inn i Guds rike, eller himmelriket som Jesus tidligere kalte det. Hvor i det gamle testamentet står det om vann og ånd? Nikodemus visste det godt tror jeg. Det var derfor Jesus sa det på den måten.
Esek 36,25-28 Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. 26 Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. 27 Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. 28 Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Rent vann dreier seg om å bli vasket ren, altså få syndene sine tilgitt. Dette var det samme Peter forkynte i Apg.2:38 og det samme som Johannes sitt budskap og det samme Jesus tidligere hadde sagt ved begynnelsen av sin virksomhet når de døpte mennesker i Jordan elven. Et nytt hjerte er jo det samme som et omvendt hjerte hvor Gud kan påvirke og jobbe med mennesker. En ny ånd er i tråd med det samme budskapet om et nytt liv påvirket av Gud selv. Det gamle mennesket er ikke godt nok, en utvendig forandring er ikke tilstrekkelig. Det kjødelige må vike for det åndelige. Det må noe overnaturlig til for at en synder skal kunne kalles rettferdig og leve hellig. Og hvilket land er det de omvendte og Guds hellige folk skal få bo i? Det himmelske Kanan, det nye Jerusalem, Sion, himmelriket eller Guds rike om du vil. Løftet er gitt på betingelser og vi må gjøre vår lille men vanskelige del. Vi må la oss forandre og bli gjort hellige. Vi må tillate Gud å gi oss et nytt hjerte og en ny ånd. Vi må be om at vi ønsker dette for det strider imot det naturlige kjødelige menneske. Som uomvendte lever vi i bunn og grunn for oss selv og etter våre egne standarder. Det leder ikke hjem til det lovede landet, dit vi burde ønske oss.
Jesus sier når han blir beskylt for å drive ut onde ånder ved hjelp av onde ånder.
Matt 12,28 Men er det ved Guds Ånd jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.
Luk 11,20 Men er det ved Guds finger jeg driver ut de onde ånder, da er jo Guds rike kommet til dere.
Guds ånd som driver ut ondskapen er kjennetegnet på at Guds rikes prinsipper er kommet. Guds finger er et bilde brukt i bibelen på Den hellige ånd. Når loven er skrevet på steintavler med Guds finger viser det at Guds lov er åndelig og at Åndens frukt er i samsvar med moralloven. Loven har aldri klart å gi noen seier over synd, men den forklarer hva synd er. Den Hellige ånd er derimot den som kan gi seier over synd og som kan hjelpe et syndig menneske til å omvende seg til Gud og ta imot et nytt hjerte og leve et hellig liv, i tråd med Guds rikes normer og prinsipper.
I Galaterbrevet kap 5 står det om kjødets frukter og om åndens frukter.
Gal 5,19-25 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, 20 avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier 21 og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. 24 De som hører Kristus til, har korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster. 25 Har vi fått livet ved Ånden, så la oss også leve ved Ånden.
De som lever ut kjødets frukter arver ikke evig liv og himmelen, men de som praktiserer åndens frukter og lever i en omvendt tilstand og som lar seg lede av Guds ånd, de skal arve Guds rike. De viser at de er borgere som hører hjemme der. Disse er ikke under lovens forbannelse og de har fått løfte om det evige livet som en kommende gave. En garanti som kan tas imot i tro nå, selv om den ligger i fremtiden.
Et hvert rike har en lov, og slik er det med Guds rike også. Guds rike har Guds lov som grunnlov og norm. De som vil være borgere i himmelriket må ha himmelens lov skrevet i hjerte og sinn. De må omvende seg fra sitt kjødelige og syndige liv og ta imot Jesu liv og eksempel i tro.
Matt 19,21 Jesus svarte: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Ef 2,6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
Fil 3,20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser.
Skatten, frikjøpet fra døden og borgerretten i himmelen går ut på det samme. Vi må lete, søke og ta imot Guds rikes prinsipper i tro nå i dette livet for å bli anerkjent som borgere i det evige riket. Kaster vi bort dette livet så vil det ikke komme en ny sjanse.
Kol 1,4-5 For vi har hørt om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærlighet dere har til alle de hellige, 5 den som springer fram av håpet. Det dere håper på, ligger ferdig for dere i himmelen. Men alt nå har dere fått høre om det gjennom sannhetens ord, evangeliet,
1 Pet 1,4 Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere
Matt 21,43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
Evangeliet om Jesus Kristus er det sannhetens ord som viser oss veien til frelse. Løftet om en himmel i 1000 år før Jesus skaper alt nytt slik det opprinnelig var, blir gitt til de som bærer Guds rikes frukter her og nå. Frukten er aldri en rot, stamme eller gren for frelsen, den er og blir en frukt. Man blir heller ikke frelst på grunn av frukten, men man blir ikke frelst uten frukten. Slike trær blir hogd ned og kastet på ilden sier Jesus. Det arbeidet Ånden gjør i et menneske er nødt til å synes på en eller annen måte, og bibelen kaller denne gjenspeilingen av Åndens arbeid for frukter.
En enkel konklusjon vil være: Guds rike er her og nå når vi omvender oss og tar imot et nytt hjerte og en ny ånd, siden Guds rikes prinsipper og lov er skrevet i hjertene våre. Dette kan kalles nådens rike. Vi er ved nåde Guds barn nå, og vi har ved Guds nåde en far og en borgerrett i himmelen.
Guds rike er også i himmelen hvor Gud er som beskrives som vårt hjemland, som vil si Guds rike snart og et annet sted enn jorden. Dette kan oppsummeres som herlighetens rike.
Men Guds rike er aldri der hvor syndere er eller det hvor Satans prinsipper får styre. Denne verdens fyrste er dømt og denne jorden skal renses og lages ny en gang.
1 Mos 1,2-3 Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. 3 Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble lys.
Jer 4,23-26 Jeg så jorden, og se! – den var øde og tom, mot himmelen – lyset var borte. 24 Jeg så fjellene, og se! – de skalv, alle haugene ristet. 25 Jeg så, og se! – ikke et menneske, alle fugler under himmelen var fløyet. 26 Jeg så, og se! – fruktbart land var blitt til ørken, alle byer var revet ned av Herren, av hans brennende vrede.
I første Mosebok beskrives jorden før skapelsen og i Jeremia 4 beskrives jorden etter skapelsen men før gjenskapelsen.
Jes65,17 Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem.
2 Pet3,13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Åp21,1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer.
Alle som vil kan få del i frelsen ved å følge det lyset de har og den ledelsen som Guds ånd gir, uansett hvor i verden de bor og uansett sosial status eller hudfarge. Mye eller lite lys over Guds vilje avgjør bare skyldighetsgraden de skal dømmes etter, for alle blir dømt i forhold til det lyset de har fått. Har man valgt bort lys så blir det mørkt, og har man forkastet lys så står man til ansvar for det man ikke tok imot. Har man derimot tatt imot det lyset som blir åpenbart for en, så venter en seierskrans og et borgerskap i himmelen og deretter et liv på den nye jord.
